Å leve eller eksistere med sykdom?

Jeg er ingen flink pasient. Jeg har egentlig ikke tålmodighet til å være syk, for det er så mange ting jeg må få med meg. Dette har nok vært med på å gjøre at jeg til slutt har gått på en skikkelig smell.

Fra snapchat med filter
Fra snapchat med filter

Jeg husker en gang jeg snakket med en venninne på telefonen. Hun var hjemme på besøk for tiden, men skulle snart reise tilbake til jobb/engasjement i utlandet. Jeg var hjemme og hadde hodepine med kraftig kvalme, og skulle egentlig møtt henne på kafe.

Og av en eller annen grunn så tenkte jeg at jeg kunne jo kanskje få til å treffe henne. Jeg måtte bare planlegge det litt. Ta en buss i god tid, og ha med spyposer, for da kunne jeg bare gå av bussen om jeg måtte kaste opp og ta neste buss videre, når det roet seg.

Rett og slett galskap, men sånn har jeg alltid vært, vil ikke ta hensyn til om jeg er syk. Må rekke det jeg har planlagt. Kunne ikke bli hjemme fra jobb om jeg hadde under 39 i feber.

2016-06-10 23.46.08

Jeg har måttet innse at jeg har nok en del rusk i hodet jeg må rydde opp i også. Det er særlig når det gjelder hvilke krav jeg setter til meg selv, og min evne/mulighet til å gjennomføre ting.

Jeg må akseptere at jeg er syk og at sykdommen min legger visse rammer for hva jeg kan gjøre. Og når jeg klarer å se disse, og blir venn med rammene mine, ja da er jeg sikker på at jeg kan klare å få et godt liv og ikke bare eksistere.

Har du rammer du kjemper mot istedet for lene deg på?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *